Urinmarkering

Urinmarkering som våpen

HVORFOR TISSER KATTEN MIN INNE?

Urinmarkering kan ha flere årsaker - noen er basert på kattens instinkter, andre årsaker kan være fysisk betinget av ulike sykdommer. Svært mange irriterer seg over hvorfor katten markerer med urin. La oss aller først slå fast at urinmarkering og "tisser inne" i utgangspunktet er to forskjellige ting. Mange av disse problemene kan unngås med litt kjennskap til kattens mentale helse og deres instinkter - andre kan skyldes for lite kjennskap til kattens behov - inkludert foringsvaner.

Når urin benyttes som markering, har dette alltid rot i kattens mentale tilstand og handlingen er rotfestet i dens instinkter. Katten er programmert til å markere sin omgivelser - med duft som f.eks. når katten gnir seg inntil bena dine. Av alle duftsignaler er urin det absolutt sterkeste signalet til andre katter,det sier:HER BOR JEG!

Normalt vil katter urinmarkere kun utendørs i ytterkantene av det den betrakter som sitt revir. Alle katter danner seg sitt eget revir, eller område, som den betrakter som sitt område. Det betyr ikke at man ikke aksepterer andre firbente venner innenfor dette området - mange katter bor sammen i fredelig sameksistens uten å tisse ned området rundt av den grunn. Men de fleste ville bli overrasket over å se sin steriliserte hunnkatt på 4 år urinmarkere for første gang - alle, hunn-, hann- og kastrater - alle markerer, men normalt uten at vi mennesker er plaget av det.

Når så dette gjentas på de samme trærne, bildekkene, murkantene i nærheten av hjemmet til stadighet, så er det dels for å forsterke signalet, og dels for å markere over at nabopusen har vært der og satt igjen sitt bumerke. Slik går nå tiden, og siden vår nese ikke er så fininnstilt som kattens, så lever de fleste lykkelig med det.

Det er først når pus begynner på inngangsdøren, inne i huset eller i sengene- at vi begynner å ane uråd. Hvia man er helt sikker på at det er en markeringsakt man er utsatt for, da skal man legge litt energi ned i å finne årsaken. Urinmarkering er "spraying", dvs, katten dusjer området, den setter seg sjelden ned og tisser, da kan det være andre årsaker, men ingen regel uten unntak.

Grunnleggende betyr denne handlingen at katten føler seg usikker. Det er din oppgave å tenke ut hvorfor. Alle mulige endringer i familien, i huset eller i nærmeste nabolag kan være årsaken. Nye familiemedlemmer, oppussing og nye møbler - eller at naboen har fått et nytt firbent familiemedlem, kan være grunnen. Første råd er derfor å se det hele litt an. Dersom katten reagerer på endring, kan den allikevel tilpasse seg etter noe tid, og slutte av seg selv. Det er ikke uvanlig at en ny katt i huset får den gamle til å markere i begynnelsen. Vedvarer handlingen må man vurdere om man skal gjøre noe med årsaken - har man gjort leksen sin så finner man ut av hva dette skyldes og har mulighet til å tilpasse omgivelsene.

Skal pus tilpasse seg, så må man innse at det kan kreves litt ekstra innsats over tid. Har du f.eks. fått nye fir- eller tobente familiemedlemmer, så bruk ekstra tid på pus til kos, lek og kanskje noen ekstra godbiter. Reaksjonen på å bli "forbigått" kan da dempes vesentlig. Vi pleier å si at katter blir "sjalu" - det er vel ikke helt riktig - kall det heller en markeringshandling, der poenget er dels å synes og dels å hevde sin rett - over ressurser, dvs. mat, kos, liggeplasser osv. Katten kan tross alt ikke skrive et protestbrev heller, så markering synes i pus sine øyne som en fornyftig handling. Husk også at ikke alle katter liker å dele kasse, da er flere tissekasser løsningen.

Har du en ukastrert hannkatt, kan markeringen ha med kjønnsdriften å gjøre. Når de er kjønnsmodne, så markerer alltid disse, uansett hva du gjør. Det eneste effektive rådet her er KASTERING. Ikke bare blir du glad, men også naboene, skulle vi tro.


Selv villkattene jeg fik i hus for et par år siden gikk rett på kassen. Katter er i utgangspunktet renslige dyr. Men urinmarkering har en funksjon - og en årsak. Denne bør du kontrollere.



Urinering som sykdomstegn




Urinering kan være et tegn på at katten har en fysisk plage. En bekjent ergret seg over at katten tisset rundt i sengene. Pus ble kastet ut av soverommene og henvist til badegulvet med fliser, som var lettere å rengjøre om ulykken var ute. Etter noe tid ble pus ganske syk. En tur til veterinæren avslørte kraftig urinveisinfeksjon, som på dette tidspunktet var spredd videre til andre organer, og pus var ikke til å redde. Tissing inne behøver derfor slett ikke å være noe katten gjør med vilje. Har du hatt urinveisinfeksjon eller blærekatarr, så vet du hva vi snakker om. Har du den minste mistanke om at dette skyldes sykdom, så er veterinæren vårt beste råd.

Kastrerte hannkatter kan pådra seg krystaller i urinen - se også våre kommentarer under "For". Dette er svært smertefullt, kan være dødelig og må behandles hos veterinær. Påvises dette er pus henvist til spesialfor for resten av livet. Fortvil ikke - foret er veldig drøyt, så kostnaden er ikke mer enn vanlig for. Det leie er jo selvsagt at pus aldri kan spise vanlig kattemat igjen, så kostholdet blir mildest talt noe kjedelig. Men hva gjør man ikke for å berge livet!

Som du nå sikkert har forstått, så er resultatet av disse problemene avhengig av deg som katteeier. Mange katter dumpes eller avlives for disse tingene hvert år. I mange av tilfellene er det svært uberettiget, og blodig urettferdig, da engasjement i kattens helse og velvære ofte kan løse problemet. Men det krever litt fantasi å sette seg inn i årsakene - har du et nært forhold til pus fra begynnelsen, så vil du sannsynligvis lykkes bedre. Avlivning bør være siste utvei, og dumping er totalt ukaseptabelt! Søk råd hos katteeksperter - f.eks. oss, om du trenger råd, det kan lønne seg både for deg og pus.