Kattens sykdommer

Toxoplasmose - En parasitt du kan få fra katt

Toxoplasmose er en infeksjonssykdom forårsaket av en parasitt som heter Toxoplasma gondii. Dersom du blir smittet for første gang under et svangerskap, kan dette skade fosteret å føre til øyeskader og hjerneskader. Sykdommen forløper uten symptomer hos mor og kan bare oppdages ved gjentatte blodprøver. Blodprøvene bør tas tidligst mulig i svangerskapet, i midten og på slutten for å oppdage om du er smittet i mellomtiden.

FINNES DET BEHANDLING?
Ja, dersom du er nysmittet i svangerskapet er det viktig at behandling iverksettes. Man kan dermed hindre at parasitter fra morkaken overføres til fosteret. Fosteret unngår da smitte. Dersom fosteret allerede er blitt smittet, gis behandling som går over til fosteret og påvirker infeksjonen hos fosteret. Sjansene for at barnet skal forbli friskt er derfor svært store etter behandling av mor i svangerskapet.

HVORDAN VET MAN AT FOSTERET ELLER BARNET ER SMITTET?
Dersom man oppdager at du er smittet i svangerskapet vil man ta en fostervannsprøve og kan da avgjøre om fosteret er smittet. I så fall vil man gi mye sterkere og mer langvarig behandling. Ved fødselen tas prøver av morkaken, navlestrengsblod evt. fostervannet. Dersom parasitter påvises, er barnet smittet. Senere kan det være svært vanskelig å påvise medfødt infeksjon hos barnet. Barnet har som regel ingen ytre tegn på infeksjonen til tross for at den har parasitten i seg. Man vet at parasitten uten behandling utvikler seg langsomt og skaden hos barnet kan først bli synlig etter flere år. Det er derfor det er viktig å oppdage infeksjonen på et tidlig stadium.

HVORDAN UNNGÅR JEG Å BLI SMITTET?
Man vet i dag at parasitten kan forekomme i katteavføring. Klapping av katt er ikke farlig, men den gravide bør ikke tømme kattekassen eller ha kontakt med katteavføring. Da bør du bruke hansker eller få en annen i familien til å gjøre dette. Man vet videre at parasitter i katteavføringen kan holde seg smittsomme i flere år i mildt klima. Dette er årsaken til at man anbefaler bruk av hansker dersom du arbeider i hagen eller er i kontakt med sand og jord.
Parasitten kan også finnes i rått kjøtt - derfor bør det kjøttet gravide spiser, være godt stekt, kokt eller frosset først. Frysing dreper nemlig parasitten.
Også uvasket frukt, bær og grønnsaker kan være en smittekilder, f.eks. jordbær. Derfor vask eller skyll av frukten og grønnsakene før du spiser det.

JEG HAR HØRT AT TOXOPLASMOSE ER MER UTBREDT I ANDRE LAND, STEMMER DET?
Parasitten trives i mildere klima og er mest utbredt i syden. Dette er grunnen til at gravide kvinner som ikke tidligere er smittet, frarådes å reise til steder hvor infeksjonen er utbredt. Dersom du velger å reise likevel, bør det du spiser være godt stekt eller kokt samtidig som du unngår uvasket frukt, bær og grønnsaker.

ER PARASITTEN FARLIG FOR ALLE GRAVIDE?
Nei, dersom du tidligere er smittet, d.v.s. før graviditeten, vil du ha antistoff i blodet og disse beskytter fosteret. Du kan spise hva du vil og behøver ikke tenke på toxoplasmose-smitte.

HVOR HYPPIG ER DETTE?
Heldigvis er forekomsten lav i Norge, ca. 11% av de gravide er smittet tidligere og bare noen få gravide fra 1 til 4 per 1000, blir smittet i svangerskapet. Likevel diskuterer man i Norge om undersøkelser på toxoplasmose skal være et tilbud til alle gravide. Det gjelder igjen at dersom du er ikke tidligere smittet må du testes 3 ganger, i begynnelsen, i midten og på slutten av svangerskapet.



Katteaids rammer hjemløse katter og ukastrerte katter mest



Katteaids, eller Felint immunsviktvirus (FIV), er en uhelbredelig sykdom hos katt. Sykdommen er ikke smittsom for mennesker.
Smitten spres via blodoverføring - som oftest via bittsår - og er mest vanlig hos ukastrerte hannkatter som har levd noen år. Også yngre hannkatter og hunnkatter kan bli smittet.
Sykdommen medfører svikt i immunforsvaret og katten blir lettere syk fordi den mangler motstandskraft mot bakterier og virusinfeksjoner.

Dersom du finner ut at katten din er smittet av FIV, anbefales det at du sørger for at den utelukkende holdes som innekatt resten av sitt liv. Det er også viktig at du gir katten din den beste pasning og pleie slik at immunforsvaret holdes sterkt så lenge som mulig. Katten bør heller ikke utsettes for stress, da dette er med på å svekke immunforsvaret.

Dersom katten din allerede har utviklet sykdommen, eller du ikke kan sverge på at den alltid vil bli holdt innendørs og atskilt fra andre katter, er det best å avlive katten. Ellers vil du være med på å spre sykdommen videre.

Symptomer på katteaids


Det kan være vanskelig å oppdage smitten på katter som til daglig får godt stell. Symptomer er rennende nese og øyne og svekket allmenntilstand.
Tegnene er mer synlig på katter som er hjemløse. De dør ofte av lungebetennelse eller av små sår som ikke gror men utvikler seg til enorme krater i kattekroppen. Disse kattene lider en pinefull og grusom død.





Etter lang tids hjemløshet ble denne katten fanget inn på Askøy utenfor Bergen. Imumforsvaret til katten var så svakt, at sår rundt hals og andre deler på kroppen ikke lenger grodde. Resultat av dette ble åpne betente sår og hevelser i huden. Svært svak og utmattet ble katten tatt hånd om av Kattens VERN, men det var ingenting annet vi kunne gjøre enn å gi den en verdig død. Dessverre viser undersøkelser at så mye som seksti prosent av hannkatter som lever et liv i hjemløshet blir smittet av HIV - viruset. Katteaids finnes over hele landet.


Vaksine er forsikring

Det er over 200 år siden den engelske lege Edward Jenner “oppfant” vaksinasjonen. Han hadde i sin legepraksis lagt merke til at folk som ble smittet med kukopper ble immun over den dødelige menneskekopper sykdommen. Han forsøkte derfor å smitte friske og raske mennesker med innholdet fra kukopper og det lykkes ham på den måte å beskytte folk mot smittes med menneskekopper. Jenners oppdagelse er siden blitt utviklet ganske kolossalt og vaksinasjon er i dag årsaken til at vi kan kontrollere en rekke meget ubehagelige sykdommer hos både mennesker og dyr.

Hvorfor skal katten vaksineres? Når en liten kattunge fødes, skal den kunne klare litt av hvert. Fra en trygg, steril tilværelse i livmoren, hvor den har fått alt servert, havner den i en verden full av bakterier og virus, hvor den til og med skal sørge for å spise selv. Grunnen til at de nyfødte kattungene som regel klarer møtet med verden så fint som de gjør, er at de med den første morsmelken, også kalt råmelken, får antistoffer fra deres mor. Disse antistoffer trenger gjennom tarmveggen ut i kattungens blodårer, hvor de beskytter mot forskjellige sykdommer. Jo flere antistoffer hunkatten har i blodårene, jo flere overføres til kattungen med råmelken. De antistoffer kattungen får gjennom råmelken, forsvinner langsomt og ved 8-12 ukers alderen, gir de ikke beskyttelse lenger. For å unngå sykdom må kattungens eget immunsystem produsere antistoffer og det er nettopp denne antistoff produksjonen, som settes i gang ved vaksinering.

Hva skal katten vaksineres mot? De to viktigste sykdommer kattene bør vaksineres mot er kattesyke og katteinfluensa. Før i tiden, da kattene ikke ble vaksinert mot kattesyke, var det en av de hyppigste dødsårsaker blandt kattunger og ungkatter. Katteinfluensa er ikke så farlig som kattesyke, men det er en meget ubehagelig sykdom. Både kattesyke og katteinfluensa skyldes virus og de er begge meget smittsomme.

Når skal katten vaksineres? For å oppnå best mulig beskyttelse er det meget viktig at kattungen basisvaksineres, det vil si to vaksinasjoner med ca. 4 ukers mellomrom. Første vaksinasjon gis i 10 til 12 ukers alder. Mange eksperter mener, at nettopp basisvaksinasjonen er den mest betydningsfulle for kattens motstandskraft fremover. Det er derfor meget viktig å gjennomføre vaksinasjonsprogrammet. For å sikre et høyt innhold av antistoffer i blodet hos den voksne katt, er det nødvendig å re-vaksinere en gang årlig.

Hvilke bivirkninger er det? Det er sjelden bivirkninger i forbindelse med vaksinasjon. I enkelte tilfæller, kan katten kanskje bli litt mer stille enn den pleier og ikke har matlyst. Det går som regel over i løpet av et døgns tid. Fortsetter bivirkningene lengre, skal man kontakte sin veterinær.

Vaksinasjon er altså en riktig god investering. Det er en lett og smertefri måte å beskytte sin katt mot flere meget alvorlige sydommer. Dessuten får man, i forbindelse med vaksinasjonen, undersøkt katten og man får anledning til å snakke med veterinæren om eventuelle problemer.


Parasitter


Innvollsorm kan forårsake mageproblemer, særlig hos kattunger. Hold katten din fri for orm ved å gi den en ormekur hver tredje måned livet igjennom.

Rundorm: Vanligvis smitter mor kattungene for de fødes. noen ganger smittes kattungene ved å die på morens hud. Katten blir stormaget og spyr ormer. Mødrene behandles rutinemessig under svangerskape, og kattungene behandles fra 14 dagers alder.
Spolorm: (hvitaktige, hyssinglignende), sees i avføring eller oppkast.

Bendelorm: Her behandleskatten, når man konstaterer små "risengryn" i pelsen omkring endetarmen, eller ved mistanke. (katten spiser også plutselig vesentlig mer enn normalt). Forhør deg på ditt apotek hvilke preperat de har inne. Det selges reseptfritt.

GIARDIA
En mikroskopisk encellet parasitt som fås gjennom forurenset vann. Dette blir sjelden fastslått som årsak til diare hos katter. Avføringen kan inneholde blod. Ta snarest kontakt med veterinær.

Andre ormetyper finnes også hos katt, men er forholdsvis sjeldne. Spolorm er mest vanlig, dernest bendelorm.






Spolorm kan bli opp til 18 cm lange! Gi katten din regelmessig ormekur - gjerne hvert halvår eller om du oppdager mark oftere.

Flått


Flått kan angripe alle dyr, inklusiv katter og mennesker. Flått biter seg fast på kattens hode og ben og fyller seg langsomt med vertsdyrets blod. De ligner små vorter og forveksles ofte med slike. Flått fjernes effektivt med flottopptaker - det får du på apoteket, hos veterinæren eller i dyrebutikken. Hele kroppen slipper da ganske lett. Trekkes de ut med makt risikeres det at hode blir sittende igjen i huden, hvor de kan bli årsak til et infiseret sår. Flått er uhyre alminnelig, og alle utekatter blir angrepet i løpet av livet. NB! DET ER IKKE FARLIG Å FJERNE FLOTT - BORELIOSE FÅS IKKE VED Å FJERNE DEN FRA KATTEN DIN!

Katter blir sjeldne syke av flåttbitt. Men det kan forekomme, så mistenker du at katten kan ha blitt syk etter sommerens flottsesong og bitt, så kontakt dyrlege. Både borreliose og andre flåttrelaterte sykdommer kan påvises ved tester.



Lopper





Risikoen for smitte med lopper varierer med årstiden. Om våren og høsten stiger smitterisikoen av lopper betraktelig. 

Livssyklus:
En hunnloppe legger 15-20 egg pr. dag og kan legge ca. 1000 egg i sitt liv. De utklekkede larvene er meget lyssky og gjemmer seg hurtig i sprekker, tepper m.m., hvor de på kort tid forpupper seg. 

Hele loppens livssyklus fra egg til loppe kan nås på to uker. Loppen klekkes ut når temperatur og fuktighet er riktig for den, eller når den kan merke liv omkring seg. Men befinner puppen seg på et helt stille og kjølig sted, kan det gå måneder innen den klekkes ut. Det er derfor det plutselig kan vrimle med lopper i et hus som har været ubebodd i en tid. Den voksne loppen lever i omgivelsene og i dyrets pels, hvor den lever av å suge blod.

SMITTET MED LOPPER
Mennesker kan også bli bitt, men loppene kan ikke leve eller formere seg på mennesker. Da de har vanskelig for å sitte seg fast på oss, vil de bite seg fast i en sokkekant eller bukselinning, hvor de ofte lager en rekke stikk på linje. Et stikk er rødt og klør meget. Det kan være vanskelig å finne loppene i dyrets pels, for de er hurtige og meget lyssky. Et tegn på lopper er loppeavføring i pelsen. Bruk en tett kam og legg det (lignende avføring) på et stykke vått papir. Hvis det farges rødbrunt (inneholder blod) er det et sikkert tegn på lopper. Når katten slikker pelsen sin, kommer den naturligvis til å spise loppene, hvilket ofte medfører at katten får bendelorm. Mange katter er allergiske overfor loppens spytt. Allergien kan forårsake sår og hårfelling, samt rødme, tørre partier og irritasjon i huden. I disse tilfellene bør veterinær kontaktes. 

Behandling av dyret:
Det finnes ikke et middel som utrydder alle stadier av loppens livssyklus, så det kan være nødvendig å anvende flere behandlingsprinsipper samtidig. 

Det finnes en del forskjellige midler i handelen, som virker og anvendes på forskjellige måter. Forhør deg på apoteket. 

Omgivelsene:
Bør også behandles.
Det kan være vanskelig å komme en veletablert loppebestand til livs. Derfor kan det være nødvendig å behandle omgivelsene. Som forberedelse bør man støvsuge grundig og skifte støvsugerposen ofte . Det fjerner de fleste egg og det meste av larvernes føde. Da loppeegg er meget klebrige er det ofte nødvendig å sprøyte feks. tepper hvor eggene kan ligge. I handelen fås forskjellige sprayer med methopren eller Absolut-D (Diazinon).

Obs! Katt som har hatt lopper er ofte smittet med bendelorm, da loppen bærer på ormesmitte (mellomvert). 

FUGLELOPPER
Har du katt som jakter fugl, er muligheten stor for at den en eller annen gang får på seg fugleloppe. Heldigvis klarer ikke denne å leve lenge på katt eller menneske, men er ubehagelig noen timer. Kommer katten inn pesende, legger seg ned og farr plutselig opp igjen mens den forsøker å "løpe" fra loppa, er det trolig fulgleloppe. Ta katten ut og hjelp til med en kam, - pinen er vanligvis kortvarig! Får du fugleloppe på deg, så ta en dusj og skift klær.