Kattens adferd og språk

Vanedyr - som oss!



Katter er vanedyr, de setter pris på en fast ukomplisert daglig rytme. Først og fremst skal den ha sin egen soveplass, sitt kattetoalett, og gjerne kattegress og klorebrett. Kattens ting kan dryppes med litt kattemynte, en duft som katter elsker, og som ofte forhindrer at katten klorer i møbler og tapet. Hvis katten er en innekatt, er disse tingene meget vesentlige. Hvis katten er en inne/utekatt er det det optimale for katten, og da anbefales det å montere en katteluke, slik at den har mulighet for å gå ut og inn når den har lyst. Venn katten til å være inne om natten.


BARN OG KATTER
går fint sammen. Men husk at barn skal lære å respektere katten. Katten bør ha fred ved matskålen, på toalettet og når den sover. Og husk: Når katten legger ørene helt tilbake, betyr det ADVARSEL, - da holder man fingrene for seg selv.

KATTER ER VELDIG NYSGJERRIGE
Alt skal undersøkes, og en katt kan godt finne på å tigge litt godt fra kjøkkenbordet. Det er derfor viktig at man med fast stemmeføring lærer den at det må man ikke. Med litt tålmodighet er det ikke så vanskelig å lære en katt å tilpasse seg alminnelige husregler.

DET KAN VÆRE FARLIG
å være en liten katt. I det hele tatt bør man tenke seg om i et moderne hjem, når man har dyr. Pass på:

Vaskemaskiner, tørketromler, varme kokeplater, mikrobølgeovner o.s.v.: Unge katter er nysgjerrige og kan gå inn de særeste steder. Sjekk maskiner før de settes igang.
Dører: Når man lukker en dør skal man sikre seg at katten ikke kommer i klemme, og pass på dører som slår igjen ved gjennomtrekk.


KATTETOALETTET
er som regel ikke noe problem. Katter er svært renslige dyr, som normalt straks benytter et kattetoalett. Skulle katten være urenslig og gå ved siden av toalettet, skal man først og fremst overveie om toalettet burde stå et annet sted. Toalettet må f.eks. ikke stå for tett ved matskålen, og det skal alltid stå et fredelig sted. Har man rettet eventuelle feil, og katten stadig vekk er urenslig, kan man lukke katt, mat og toalett ute på f.eks badeværelset i en kort periode. Ved å gjøre dette "lærer“ mange katter å benytte toalettet. Dette er ikke for å straffe katten, kun for å innskrenke dens område.
TRANSPORT
Hvis katten skal transporteres utenfor hjemmet, bør det foregå i en transportkasse, dels fordi katten vil føle seg trygg, og dels fordi selv den roligste katt kan bli redd og løpe vekk. Av hensyn til sikkerheten, bør katten alltid være i en transportkasse når man kjører bil. Som alternativ “transportkasse“ kan en vasketøyskurv med lokk benyttes til korte transporter. Lær katten kassen å kjenne, ved alltid å la den stå fremme.

KATTER ER JEGERE
Katter fanger mus og noen ganger rotter, og de kan godt finne på å avlevere byttet til sin eier. Det er faktisk et tillistegn overfor den som til daglig sørger for mat til katten. Katter fanger også fugler, men det er oftest de svakeste fugler eller ungene. Det kan sagtens la seg gjøre å ha fugler i hagen samtidig med at man har katt. Hold katten inne i de tidlige morgentimer og i skumringstiden, dette er spesielt viktig i fuglenes hekkestid. Husk at fuglebrettet skal plasseres på et jernrør, så kan katten ikke klatre opp på det. Sitter katten "fast" oppi et tre? Katter klatrer i trærne, men de kommer alltid seg ned igjen. Det er ingen grunn til å alarmere brannvesenet for å hente en katt ned - den kan fint finne på å klatre opp igjen.

FRUSTRERT KATT
Endres livsrytmen i et hjem på grunn av ferie, sykdom eller dødsfall, kan selv en kastrert/sterilisert katt plutselig oppføre seg merkelig. Den kastrerte hannkatt kan begynne å urinmarkere o.s.v. Da er det kun en ting å gjøre, og det er å prøve å gi katten så rolige omgivelser som mulig, eventuelt begynne forfra med å lære den renslighet igjen ved å sperre den inne i noen døgn på f.eks badeværelset med sitt toalett og så utstyre seg med en viss tålmodighet. Hjelper det ikke bør dyrlegen kontaktes, da en hormoninnsprøytning i noen tilfeller kan løse problemet.

Katter er nysjerrige! En åpen dør - og vips så skal innholdet undersøkes! Spesielt farlig er det når døren til vaksemaskinen står åpen. Nesten som en kattehule.......og den kan være dødelig! Kattunger er eksperter i å gjemme seg vekk på de mest utenkelige steder.


Ny katt nr 2 i hus


Hvordan settes to voksne katter sammen?
Det er heldigvis mange mennesker som velger å anskaffe seg en lekekamerat til katten sin. Til dem som er interessert i en voksen katt, kan vi fortelle at det sagtens kan la seg gjøre med stor suksess - følger man kattenes tempo og gir dem tid, er det sjelden det ikke lykkes.

NB! :
Sett aldri to voksne katter sammen for fort. Katter vil, fra naturens side, ikke bare uten videre akseptere en annen katt. Det er viktig at kjønnsmodne katter er sterilisert/kastrert innen sammensetningen påbegynnes!

UTEKATTER
Går katten din ut og inn av huset som det passer den, er det viktig at den holdes inne i starten, inntil den virker okay med den nye situasjonen. Ellers risikerer du at den tilbringer mer tid vekke fra huset, og så får du aldri kattene til å venne seg til hverandre.

Den nye katten: Henvis den nye katten til et mindre rom (uten en masse gjemmesteder og bløte ting) med toalett, mat og vann. Katten skal være der i starten, da den skal ha mulighet for å finne roen og venne seg til nye lyder og lukter, - og den nye "fremmede" katten!

MELLOMROM I DØREN
Sett døren på klem med en avis under, eller annet som forhindrer døren i å kunne åpnes eller lukkes. Nå har du to katter på hver sin side av en liten sprekk på 3-4 cm, uten adgang til hverandre. De skal nå de nærmeste dagene lukte på og bli kjent med hverandre gjennom sprekken, og med din hjelp - når du fører duften frem og tilbake når du har klappet kattene. Da vil de gradvis venne seg mer og mer til hverandre. Du skal ikke oppholde deg sammen med kattene 24 timer i døgnet. Gå på arbeid eller forlat hjemmet og la kattene være alene hjemme - stadig med mellomrommet i døren.

FRESING OG KNURRING ER NATURLIG
Du vil sikkert oppleve at begge kattene er utrygge, og vil frese og knurre til hverandre. Det er tegn på usikkerhet og utrygghet fra kattenes side og vil gå over. Kattene oppfører seg faktisk helt normalt og skal bare ha tid til å venne seg til hverandres selskap.

DE FØLGENDE DAGENE
Når du synes at kattene virker okay ved situasjonen, dvs. stadig på vakt, men likevel aksepterer den "fremmede" på den andre siden av døren, har sluttet med fresing og gjemmer seg ikke, så kan man åpne døren og la kattene møte hverandre. Virker kattene likevel for sinte eller skremte, så vent litt lengre med å sette dem sammen.

LUKKES UT
Når din katt virker tilfreds med den nytilkomne, så kan du slippe den ut som vanlig. Den nye katten skal stadig holdes inne og først lukkes ut når den er helt trygg i sitt nye hjem, med alle de nye luktene, lydene og menneskene (ca. 2-3 uker).




Stor og liten har blitt venner! Ofte er det enklere å få en kattunge som katt nr. 2. Men voksne går også greit, men kan ta litt lengre tid.


Ja de snakker - kattespråk!




Katter har et rikt og variert språk – noe den uttrykker både med kroppen og stemmen. En katte-eier som tilbringer mye tid med sin pus, har opp gjennom årene ofte lært seg å tolke sin katt – deres felles språk er utviklet over lang tids samvær, og er basert dels på kattens instinkter, dels på erfaring og den gjensidige tilpasningen som har funnet sted mellom tobent og firbent venn. Her skal vi skrive litt om flere av disse ”språkene”.

Kattens naturlige språk ”oss katter i mellom”Katter bruker både kroppsspråk og stemme til å kommunisere med sine artsfrender. Dette språket har katten instinktivt i seg – og den lærer å bruke dette i omgang med andre katter. Kroppsspråket til en katt er ovenfor andre katter tydelig. Når fremmede katter møter hverandre opplever man som oftest at de freser til hverandre og ”skyter rygg” med strittende hår. Katter er i utgangspunktet solitære, det vil si at de foretrekker å leve alene” – selv om kattekolonier forekommer. Når møtet inntreffer er reaksjonen et resultat av kattens solitære status – selv om unntak selvsagt finnes. Unge katter er ofte mer nysjerrige på andre katter enn godt voksne, og kan godt finne på å springe en fremmed katt i møte med ”lek-med-meg-da-vel” skrevet i store bokstaver over hele kroppen.

Kattens språklæring starter fra det minutt de kommer til verden. Deres mors kurrende kalling, i kombinasjon med murring, lærer de at disse lydene betyr trygghet og mat. Allerede fra noen dager gammel, kan en kattunge murre, eller male som også mange sier. Murring er normalt et uttrykk for at man har det bra. Det man kan erfare er at katter som er skadet eller veldig redde også kan murre. Hvorfor de gjør dette kan bero på flere årsaker. Murringen kan oppleves som en slags ”selvstimuli” som settes i gang hos den skadede katten. Ser du at katten din gjør dette om den er skadet, så ikke ta dette som et tegn på at ”alt er i orden”. Dyrlege er å anbefale uansett om skaden er alvorlig.

Katteeiere har sikkert notert seg at mange katter ”tramper” med føttene når de får kos. Dette er en refleksreaksjon fra de er små, da de tramper på morens mave for å stimulere til økt melkeproduksjon når de dier. Trampingen betyr også at katten etterlater duftspor – når pus ”klapper” deg i ansiktet når dere koser i godstolen, er dette like mye en markering, som kos. Katter er duftgale i den forstand at de liker veldig godt sin egen lukt. Eau-du-meg er verdens beste parfyme, og når katten gnir seg inntil deg eller møbler, kvesser klørne mot et tre eller på teppet, er duftmarkeringen et signal til andre katter så vel som en markering for eget velbefinnende for katten.

Fra rundt 6 mndr. Alder begynner katter å forhold seg til kattelivets ”voksne” språk. Den blir mer observant på sine omgivelser og forstår at ikke alt er kos og moro. Det er grunnen til at vi anbefaler at katter under 6 mndr. Ikke skal være ute alene. Hun katter kan ha sin første løpetid ved denne alderen – og hannkatter kan bli kjønnsmodne fra 9-12 måneders alder.




Revirstrid og andre lyder

Katter er revirtenkende, uansett om de er hunnkatter, hannkatter eller kastrater. Å etablere revir og kjempe for dette er ikke bare noe katter gjør i forbindelse med paring – det har fra naturens side like mye å gjøre med et instinkt for livsoppholdelse, basert på et revirs næringsgrunnlag. Med et hjem slipper katten å fange maten selv, men instinktene for dette er så sterke, at de opprettholdes til tross for en domestisert tilværelse. Hunnkattens revir kan være alt fra rett rundt huset til rundt 1,5-2 kvadratkilometer. Innenfor sitt område skaffes maten (fra ditt kjøkken, eller i skogkanten) – og her fødes kattungene. Ofte overlapper hunn-katters revir seg – slik det også gjør blant hann-katter. De kan derimot godt ha et revir som er mye større, opptil 6-8 kvadratkilometer om det er glissent nok med hunn-katter i nærområdet. Kastrater har også revir – de etablerer sitt revir omtrent som hunn-kattens, og forsvarer dette like iherdig som ukastrerte hannkatter.

I forbindelse med revirstridende oppleves et rikt register av kattens språk. To hann-katter som står ovenfor hverandre forsøker ved hjelp av kroppens språk å ”skremme” den andre. Pelsen blåses opp, halen slår, øynene stirrer og ofte knurres og hveses det ganske høylytt. Da katter i utgangspunktet forsøker å unngå kamp, kan et slikt møte ende med at den ene finner det best å vise sin underdanighet. Å trykke seg ned mot bakken, legge ørene flatt mot hodet, viser underdanighet – samtidig opprettholdes hvesing og slåing med labben. Det er for å signalisere at man dog er rede til å forsvare seg om man blir angrepet. Som oftest blir trefningen uten kamp, selv om det kan lyde illevarslende for våre ører. Kommer det først til kamp, farer katten med oppblåst kropp, spissede ører og piskende hale mot hverandre. Kampen avsluttes når den sterkeste har vist seg overlegen. Forhåpentligvis skjer det raskt, så skader unngås, men rift i pels og bitt er ofte resultatet. Både hunn- og hannkatter slåss på samme måte, men av og til av ulik grunn. En trefning betyr ikke at det ikke kan bli slåsskamp neste gang – det kan det godt, og intensiteten varierer fra gang til gang. Katten har et rikt register av lyder. Disse brukes til å kommunisere med omverden på, så vel andre katter som oss og andre dyr. Det finnes forskning som har forsøkt å analysere kattens ulike lyder og måter å benytte stemmen på. Det er ingen ting som tyder på at ikke katten gjør seg forstått seg i mellom, og at også vi har lært oss til å forstå vår venn når den snakker til oss.

Kattens tillærte språkI sin omgang med oss benytter katten sine kommunikasjonsmidler til å fortelle oss hva den vil og hva den behøver. Forståelse katt og menneske i mellom er tillært og baserer seg på et åpent sinn begge veier. Mange katteeiere vil si at når katten sier det, eller mjauer slik, så er den sulten. Pus klorer og mjauer utenfor verandadøren når den vil inn, og murrer når den ligger på fanget. I de fleste tilfeller så bygger kattens samliv og vår gjensidige forståelse på erfaring og tilvenning over tid. Når pus hører kattematboksen åpnes på kjøkkenet, så kommer pus om den er sulten. Noen katter kommer løpende når eieren tar på ytterjakken, og roper ”skal vi gå tur”. Mange av de måtene pus kommuniserer med oss på er basert på at man har gjort en bestemt handling mange ganger, og satt denne i kombinasjon med en annen hendelse. Katten lærer denne kommunikasjonen gjennom at disse gjøres til rutinehandlinger. Men det er jo ikke noen mindre verdifull kommunikasjon av den grunn – både pus og eier skjønner da etter hvert hva som forventes av den andre.

Ellers så spiller pus ut hele registeret av sitt kroppspråk og stemmebruk i sin omgang med oss. En aggressiv katt vil frese, blåse opp pelsen og forsvare seg mot oss på samme måte som ovenfor en katt – den forventer at vi skjønner signalene. Som katteeier er det derfor smart å bruke tid på å skjønne noen av kattens språkmuligheter. Et rikere liv venter begge parter, når man skjønner hva motparten mener. Det finnes også en rekke gode bøker i handelen, som går i dybden på kattens språk og atferd. Dette kan være en god investering.





Det er ikke alltid man behøver å si så mye - disse gutta koser seg sammen. Men om de flytter hver for seg og så møtes om noen år, er det ganske sikkert at de ikke vil hilse som gamle venner.