fredag 7. mars 2014

Bob - ny pus!


Nevnte vi at Bob hadde floker?? Det er ikke ønskelig å barbere så mye , selv om det er gode tempraturer nå, men her var det ikke noe valg!

 
Gjett om en som blir overraska når han våkner...

Dyrlegen mente Bob var 2 - 3 år, fin vekt , med frostskader på ørene...


Nå er det jo ikke rart at pelsen er som den er, han har jo gått ute i evigheter. Men det er trist å se en voksen katt jamrer seg over at det lugger, og se skammen han føler når han ikke får vasket seg skikkelig etter et dobesøk. Med langhåra katter trenger de mer stell og hjelp til pelsen, så viktig at eiere er flinke til å børste, eller være rask til å fjerne evt floker.


 
Verdens søteste "pasient" , syns vi...
 
 
 
Man skulle kanskje trodd at å våkne med mindre utstyr og så og si pelsløs hadde gjort den beste blyg, litt redd...Men ikke denne karen nei! Han STRÅLER av selvtillit, og bare å kunne vaske seg skikkelig....Han ble så overrasket over hvor lett det var, og halen rett i været - tydeligvis storfornøyd med den nye tilværelsen! Ikke dumt å gå fra hjemløs til fosterhjem, til å endelig kunne vaske seg??




Lykkelig!!



Heldigvis for Bob, og han nye eier, elsker Bob å bli børstet!


 
 
Bob er utrlog heldig, han kom i fosterhjem på tirsdag, og idag fredag ble han adoptert bort til den snille damen som hadde gitt han mat ute! Lykke til Bob og hans  nye mams, de kommer nok til å storkose seg sammen!





 
 
Så søt og utrolig snill! Takk for at vi ble kjent med deg , Bob!








tirsdag 4. mars 2014

Takknemlige Bob


Slik ser takknemlighet ut! Katten Bob har gått ute i ukesvis , og jamret seg over lite mat. ..Eier er blitt etterlyst til ingen nytte.  I pelsen finner du knappest en plass uten floker, og pelsen er skitten..Men heldigvis for Bob har en snill dame gitt han mat, og er nå i fosterhjem!  Der ligger han flat ut, når han ikke leker med favorittmusa si :-) han skal bli klipt og kastrert, makkur har han fått , og jammen har ikke den snille dama som ga han mat tinga på han når han er " friskmeldt " :-) Heldige Bob!




søndag 22. desember 2013

Kvelden før kvelden...før kvelden!





Dette stemmer for meg!
 
 
Da jeg og min samboer flyttet sammen på høsten for fem år siden, ble savnet etter en katt stort. Familiepusen Madonna bodde hjemme, men jeg ville ha daglig kontakt med disse skjønne skapningene. Kanskje det var et kattehus i næheten som trengte hjelp?
 
Jeg søkte på nettet i nærheten  av meg, og Kattens Vern Mole kom opp. De hadde ikke kattehus, men man kunne være fosterhjem eller adoptere. Adopsjon var jo ikke aktuelt, vi leide jo bare og viste ikke hvor veien videre var. Fosterhjem var jo en spennende tanke men det kunne kanskje bli litt trist å gi fra seg pus? Og disse kattene som man har i fosterhjem - hvor kommer de fra? Jeg tenkte litt på det, og kontakta Hilde og sa vi kunne stille som fosterhjem. Alder, kjønn eller utseende var ikke viktig - vi skulle jo ikke beholde pus.
 
 
Jeg husker onsdagen hun skulle komme med en 15 uker gammel guttepus. Jeg gikk bare å trasket, kikket nysgjerrig ut vinduet for å se. Føltest ut som en evighet, men plutselig kom det en ukjent bil, ei dame med et stort smil og et kattebur. Hun fortalte meg litt om han - han ble bare funnet ute, og selv med plakater var det ingen som hadde meldt seg som eier. Hun åpnet buret, og med store gule øyne tittet han ut , men hva feilte potene hans?
 
 
 
 
Han var skipskatt! Store pailabber på den lille kroppen..Hadde jeg aldri sett! Det blir beskrevet slik :
 
 
 Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Katt med seks tær forpotene.
Skipskatt er en betegnelse på katter med polydaktyli, dvs. flere enn det normale antallet tær (18 – fem på forpotene og fire på bakpotene).
Polydaktyli er en arvelig defekt og genet må finnes hos begge foreldrene.
Katter med denne misdannelsen, blir av enkelte oppfattet som en egen rase. Misdannelsen forekommer hyppigere blant enkelte raser, bl.a. hos Maine Coon. Tilstanden volder normalt ikke kattene besvær, men det kan oppstå problemer med innvokste klør dersom klørne ikke stelles regelmessig.
Utstilling av og avl på katter med polydaktyli forbys av de fleste katteorganisasjoner, f.eks. Norske Rasekattklubbers Riksforbund (og moderorganisasjonen FIFé). FIFé motiverer ikke forbudet med eventuelle helserisikoer, men med at man ikke skal oppfordre til innavl av rasekatter av rene popularitetshensyn. Heller ikke i USA tillater de fleste katteorganisasjonene utstilling av polydaktyle katter. Unntaket er The International Cat Association, som tillater polydaktyli hos Pixie-Bob.
I USA er det en koloni med polydaktyle katter nær Ernest Hemingways hjem i Key West, en koloni hvor forfatteren selv tok vare på vanskapte katter av medlidenhet."


Han var verdens søteste ting, men når man er ukastrert og vant til å være ute, og da blir inne i en liten leilighet  som ikke hadde lov til å ha dyr ute, ble han ofte litt vilter! Han var en nysgjerrig type, som likte å være der det skjedde. Vi kjøpte leker til han, og lærte mye nytt av å ha ansvaret selv. Han var så utrolig søt der han gikk med de store potene, og sin sære personlighet.


Vårt første bilde sammen
 
 
Det nærmet seg jul, og Zepplin som vi hadde velgt å kalle han , var fult opptatt av å fjerne julekuler fra vårt minijuletre. Vi prøvde å legge planer på hvordan vi skulle gjøre det med pass til han i jula, da Hilde ringte. Hun hadde funnet et hjem til han! Planen var aldri å adoptere, men det var for sent. Vi var hodestups forelska i han, og å gi han bort ble for sårt. Så jula 2008 adopterte vi han. Nå fem år etter, bor vi ikke på samme plass, han er heller ikke innekatt. Han bor sammen med oss i en stor leilighet ved sjøen, der han går inn og ut som han vil. Og han er selvfølgelig kastrert og vaksinert.
 



 
 
Siden vi var så forelska i han, ville vi hjelpe andre som ikke hadde det så greit. Vi har hatt over 20 fosterkatter, og i mai 2011 ble jeg med i styret i Kattens Vern Molde. Tenk at en liten pailabb fem år tidligere har hatt så stor betydning for den personen jeg er idag..Jeg setter så stor pris på han, og fantastiske Hilde som tok meg under sine vinger og har lært meg så masse om frivillig arbeid og katter. Så selv om det bare skulle være en katt, en liten periode, ble det så mye mer. En livsstil!
 


Sussebassen min!
 
Så bli fosterhjem - det kan forandre livet ditt!
 

tirsdag 10. desember 2013

Julegave til din hjertevenn?




Ja nå er julen rett rundt hjørnet, og selv om vi kanskje ikke har " set opp fuglebang og vi har pynte tre " , så har nok de fleste av oss værtfall begynt på julegavene..Men har du husket gave til din hjertevenn??

Hva med en gave som er morsom og spennende, og i tilegg hjelper de som ikke har fått drømmehjemmet sitt enda?
Vi har nemlig skreddersydd en skikkelig flott julepresang til din(e) katter som vi syns er råfin, og alt går selvfølgelig til kattene!
Prisen er 70 kr pr pose ( 5 leke i hver) + evt frakt på 31 kr.


 


 
1 stk gummiball i hver pose
 

 
2 stk glitterballer i hver pose
 

 
1 stk julemus eller juleball i hver pose
 

 
1 stk fjærball i hver pose
 
 
 
De er selvfølgelig helt  nye, og blir nok en storfavoritt!
Vil DU støtte oss og få en superfin gave til katten din, sett over 70 kr ( + evt frakt 31 kr ) på konto nr 0539 43 85737!
Det tar ca en ukes tid før det kommer opp hvem som har betalt så vær rask om du vil ha den til jul!
De befinner seg på Vestnes, så om noen i det området vil ha kan de kontakte oss å møtes :-)
 
Håper dere vil støtte oss og kattene våre :-)

søndag 4. august 2013

Skjerpings!


Flere måneder siden sist , full skjerpings! Skal få laget en oversikt over sommeren så langt og aktuelle saker , men inntil da kan vi jo glede oss over at to katter fikk seg nytt hjem idag! Sofusen,  en ekte gentleman på 1 år som lyser opp når han seg deg og som bare er en utrolig trivelig type! Og Pippi, lille pusejenta som er tøffere enn toget og fryktløs...og fryktelig kosete! De var i samme fosterhjem,  og selv om det var høg pels og knurring første uken, ble de superkompiser - kanskje til og med kjærester?







onsdag 17. april 2013

Katten Bob





Da er boken om katten Bob lest, og den er uten tvil, en veldig varm og nydelig bok! Er vel kanskje ikke sjokk at en katteelsker liker boken, men den handler om så mye mer. Om håp. Om ansvar. Om en ny start. Om lojalitet. Om vennskap. Om kjærlighet.





Boken handler om den tidligere heroinmisbrukeren James som lever som gatemusikant. En dag treffer han katten Bob, som er skadet. Siden ingen syns å eie Bob, tar James ansvar å pleier den til den er frisk. Tanken var å få den nå friske Bob ut på gata igjen, men der tar han feil..



Boken er absolutt å anbefale, og den får gode anmeldelser verden over. Det er snakk om to bøker til - en om livet fra Bobs vinkel , og en barnebok. Det er også snakk om film! Disse to er bare så søte sammen, og det er jo et helt unikt vennskap som ble til da de begge to trengte det som mest..

onsdag 10. april 2013

En gatekatt ved navn Bob





Kjøpte ny bok idag, som jeg gleder meg til å lese! "En usedvanlig og hjertevarmende bok du aldri glemmer " , "En nydelig historie om en katt som gjør stor forskjell i et menneskes liv. Kjempegod!" skrives det om denne boken. Noen som har lest den?